Du har sikkert møtt idédugnaden murvegg før.
Det er det punktet i en idédugnad når alle bare blir helt stille. Det er en mental blokkering, mer enn noe annet, så det kan virke som en lang, lang reise til de fantastiske ideene som ligger på den andre siden.
Next time you're there, try a few different brainstorming diagrams. They're the best way to reset the block by addressing the problem from a completely different angle.
De kan være nøkkelen til å låse opp ekte produktivitet blant teamet ditt, i tillegg til noen blodig gode diagramideer.
Innholdsfortegnelse
Hva er et brainstormdiagram?
Vi vet alle at brainstorming kan være et utmerket samarbeidsverktøy som oppmuntrer til diskusjon og idégenerering, men hva er det egentlig idédugnadsdiagrammer?
Brainstorm-diagrammer er alle disse ulike formater for idédugnad, noen av dem kjenner du sikkert allerede. Jada, det er den superpopulære tankekart, men det er så mange andre som har potensialet til å låse opp gode ideer, spesielt når du kjører en virtuell brainstorm.
Har du noen gang prøvd en SWOT-analyse? Et fiskebeindiagram? En omvendt brainstorm? Å bruke forskjellige idédugnadsdiagrammer som disse fremkaller en annen måte å tenke på for deg og teamet ditt. De hjelper deg å komme rundt problemet og tenke på det fra et annet perspektiv.
Du har kanskje hørt om idédugnadsdiagrammene vi har nedenfor, men prøv hver av dem i de neste møtene dine. Du vet aldri hvilken som kan låse opp noe gyllent...
11 Brainstorming Diagram Examples
#1 - Hjerneskriving
Hjerneskriving er et utmerket alternativ idédugnadsdiagram som oppmuntrer til uavhengige tanker og rask idégenerering. Det er flott for å lage samarbeidende og varierte sett med ideer raskt. Ved å bruke den kan du oppmuntre gruppetenkning på en måte som ikke forringer en uavhengig tolkning av et emne eller spørsmål.
Hjerneskriving kan fungere bra for alle teammedlemmene dine, selv personer som ikke føler seg trygge på å diskutere ideene sine offentlig. Det er fordi det ikke krever mye verbal kommunikasjon og fortsatt kan styrke teamarbeidet.
Her er hvordan hjerneskriving vanligvis fungerer:
- Foreslå et spørsmål eller emne til en gruppe.
- Gi gruppen et par minutter til uavhengig å skrive ned alle ideene de har om emnet.
- Når tiden er ute, vil de gi ideene sine videre til noen andre, som vil lese notatene og legge til sine egne tanker.
- Du kan gjenta dette flere ganger.
Du kan oppleve at det å lese andres skrifter kan vekke nye tanker og veiledninger, og du kan ende opp med et mangfoldig og variert sett med ideer.
Det er en variant av dette kalt 6-3-5 hjerneskriving, som antas å være den optimale balansen for bidrag og produksjon for små team. Det involverer et team på 6 personer som genererer ideer i 3 minutter, hvor syklusen gjentas 5 ganger.
#2 - Spørsmål Storming
Noen ganger kan det være utfordrende å generere spesifikke ideer og svar – spesielt hvis du fortsatt er i de tidlige stadiene av en prosess.
Spørsmål storming (eller Q stormer) er designet for akkurat dette scenariet. Med spørsmålsstorming utfordres folk til å komme med spørsmål i stedet for ideer eller svar.
- Ta et sentralt emne/spørsmål eller kjerneide.
- Utvikle som en gruppe (eller alene) en rekke spørsmål som stammer fra denne sentrale ideen – dette er spørsmålsstorming.
- Fra det utviklede settet med spørsmål kan du så se på løsninger eller ideer for hver enkelt som ofte kan svare mer effektivt på det opprinnelige spørsmålet.
Spørsmålstorming er et utmerket verktøy for utdanning. Det utfordrer elevenes kunnskap og kan oppmuntre til bredere tenkning. Formatet for spørsmålsstorming er perfekt for samarbeidende klasseromslæring og kan åpne opp muligheter for morsomme, alternative måter å bruke idédugnad i timene.
Du kan benytte deg av en gratis brainstorming tool like AhaSlides for å få hele mannskapet til å svare på spørsmålene sine med telefonene sine. Etter det kan alle stemme på det beste spørsmålet å svare på.
#3 - Boblekartlegging
Boblekartlegging ligner på tankekartlegging eller idédugnad, men det gir litt mer fleksibilitet. Det er et fantastisk verktøy i skoler, hvor lærere leter etter nye måter å hjelpe barn å utvide på eller utforske vokabularet deres med spill og idédugnadsdiagrammer.
The main drawback of bubble mapping is that you can find that you drill down on a specific path or idea sometimes too much and you can lose the original focus of the planning. This isn’t always a bad thing if you’re using it for building vocabulary or strategising, but it makes it much less effective for things like essay planning.
#4 - SWOT-analyse
Styrker svakheter muligheter trusler. SWOT-analyse er en nøkkelkomponent i planlegging og gjennomføring av mange forretningsprosesser.
- Sterke – Dette er de interne styrkene til et prosjekt, produkt eller virksomhet. Styrker kan inkludere unike salgsargumenter (USP) eller spesifikke ressurser tilgjengelig for deg som konkurrentene dine ikke har.
- Svakheter - I virksomheten er det like viktig å forstå dine interne svakheter. Hva hindrer din konkurranseevne? Dette kan være spesielle ressurser eller ferdigheter. Å forstå dine svakheter åpner muligheter for å kunne løse dem.
- Muligheter - Hvilke eksterne faktorer kan virke i din favør? Dette kan være trender, samfunnsoppfatninger, lokale lover og lovgivning.
- Trusler - Hvilke negative eksterne faktorer kan virke mot ideen eller prosjektet ditt? Igjen, dette kan være generelle trender, lover eller til og med bransjespesifikke synspunkter.
Vanligvis er en SWOT-analyse trukket ut som 4 kvadranter med en av S, W, O og T i hver. Interessenter har da en gruppe brainstorm for å få ideer knyttet til hvert punkt. Dette bidrar til å ta både kortsiktige og langsiktige strategiske beslutninger.
SWOT-analyse er en stift i enhver virksomhet og kan hjelpe med å informere ledere om hvordan de kan bygge effektive og riktige idédugnadsdiagrammer i fremtidige planleggingsøkter.
💡 Leter du etter en gratis brainstorming mal? Sjekk ut dette gratis, redigerbar SWOT-analysetabell.
#5 - PEST-analyse
Mens en SWOT-analyse fokuserer på både eksterne og interne faktorer som kan påvirke forretningsplanlegging, er en PEST-analyse mye mer fokusert på ytre påvirkninger.
- Politisk - Hvilke lover, lover eller vedtak påvirker ideen din? Dette kan være påkrevde standarder, lisenser eller lover knyttet til bemanning eller ansettelse som må vurderes for ideen din.
- Økonomisk - Hvordan påvirker økonomiske faktorer ideen din? Dette kan inkludere hvor konkurransedyktig bransjen er, om produktet eller prosjektet ditt er sesongbasert, eller til og med den generelle tilstanden til økonomien og om folk faktisk kjøper produkter som ditt.
- Sosial - Samfunnsanalyse fokuserer på samfunnets synspunkter og livsstil og påvirkningen av disse på ideen din. Heller sosiale trender mot ideen din? Har allmennheten noen preferanser? Er det noen potensielt kontroversielle eller moralske problemer som vil oppstå fra produktet eller ideen din?
- Teknologisk - Er det noen teknologiske hensyn? Kanskje ideen din lett kan kopieres av en konkurrent, kanskje det er teknologiske barrierer å vurdere.
#6 - Fiskebeindiagram/Ishikawa-diagram
A fishbone diagram (or Ishikawa diagram) is used to determine cause and effect related to a specific pain point or problem. Typically, it’s used for finding the root of an issue and generating ideas that can be used to solve it.
Slik lager du en:
- Bestem det sentrale problemet og noter det som "fiskehodet" i midten til høyre i planområdet ditt. Tegn en horisontal linje som går fra problemet over resten av området. Dette er "ryggraden" i diagrammet ditt.
- Fra denne "ryggraden" tegner du diagonale "fiskebein"-linjer som identifiserer spesifikke årsaker til problemet.
- Fra kjernen "fiskebein" kan du lage mindre ytre "fiskebein", der du kan skrive ned mindre årsaker for hver hovedårsak.
- Analyse your fishbone diagram and mark any key concerns or problem areas so that you can effectively plan how to address them.
#7 - Edderkoppdiagram
Et edderkoppdiagram er også ganske likt et idédugnadsdiagram, men kan tilby litt mer fleksibilitet i strukturen.
Det kalles en edderkopp diagram fordi det har en sentral kropp (eller idé) og flere ideer som leder fra den. På den måten er det ganske likt et boblekart og et tankekart, men det er vanligvis litt mindre organisert og litt røffere rundt kantene.
Mange skoler og klasserom vil bruke edderkoppdiagrammer for å oppmuntre til samarbeidstenkning og introdusere idé- og planleggingsteknikker for elever i skolealder.
#8 - Flytskjemaer
A flow chart will be familiar to anyone who has ever needed to plan a project or roadmap. They essentially describe how one task leads to another in a visual way.Flytskjemaer gir mulighet for idégenerering og kan fungere som et alternativ til idédugnadsdiagrammer. De tilbyr mer en "tidslinje"-struktur og tydelig rekkefølge av oppgaver.
Det er 2 veldig vanlige bruksområder for flytskjemadiagrammer, en mer stiv og en mer fleksibel.
- Prosessflytskjema: Et prosessflytskjema beskriver spesifikke handlinger og rekkefølgen de må utføres i. Dette brukes vanligvis for å illustrere prosesser eller rigide operasjonelle funksjoner. Et prosessflytskjema kan for eksempel illustrere trinnene som trengs for å sende inn en formell klage i organisasjonen din.
- Arbeidsflytskjema: Mens et prosessflytskjema er informativt, brukes et arbeidsflytdiagram mer for planlegging og kan være mer fleksibelt. En arbeidsflyt eller et veikartdiagram vil illustrere trinnene som må tas for at neste fase av en prosess skal begynne.
This type of chart is especially common in agencies and development businesses that need to keep track of large-scale projects and understand where they are working and what needs to be done to move a project forward.
#9 - Affinitetsdiagrammer
An affinity diagram is used to collect a large set of ideas, data or information in a more organised way. It is widely used to group data from interviews, focus groups or tests. Think of it as categorising your brainstorming ideas etter at de hhar blitt opprettet.
Affinitetsdiagrammer vil ofte følge veldig flytende og brede idédugnadssamlinger der mange ideer har blitt generert.
Slik fungerer affinitetsdiagrammer:
- Registrer hver idé eller datastykke individuelt.
- Identifiser vanlige temaer eller ideer og grupper dem sammen.
- Finn lenker og relasjoner innenfor grupper og filgrupper sammen under en større "mastergruppe".
- Gjenta dette til antallet gjenværende toppnivågrupper er håndterbart.
#10 - Starbursting
Starbursting is a visualisation of the “5W’s” – hvem, når, hva, hvor, hvorfor (og hvordan) og er avgjørende for å utvikle ideer på et dypere nivå.
- Skriv ideen din i midten av en 6-spiss stjerne. Skriv ett av punktene i hvert av punktene “5W + hvordan”.
- Koblet til hvert punkt på stjernen, skriv spørsmål ledet av disse spørsmålene som får deg til å se dypere på din sentrale idé.
Selv om det også er mulig å bruke starbursting i bedrifter, kan det være ekstremt nyttig i et klasseromsmiljø. Som lærer, som hjelper elevene med essayplanlegging og forståelse av kritisk analyse, kan disse strukturerte spørsmålene være avgjørende for å hjelpe elevene med å engasjere seg i og bryte ned et spørsmål eller en tekst.
#11 - Omvendt brainstorming
Omvendt brainstorming er interessant som ber deg tenke litt utenfor boksen. Deltakerne utfordres til å finne problemer og kan finne løsninger ut fra dem.
- Plasser hovedproblemet eller uttalelsen i sentrum av planområdet.
- Skriv ned ting som vil skape eller forårsake dette problemet, dette kan være på flere nivåer og variere fra store til veldig små faktorer.
- Analyser det ferdige omvendte brainstorming-diagrammet ditt og begynn å formulere handlingsrettede løsninger.
