Du har sikkert møtt idédugnaden murvegg før.
Det er det punktet i en idédugnad når alle bare blir helt stille. Det er en mental blokkering, mer enn noe annet, så det kan virke som en lang, lang reise til de fantastiske ideene som ligger på den andre siden.
Neste gang du er der, prøv noen forskjellige idémyldringsdiagrammer. De er den beste måten å tilbakestille blokkeringen på ved å ta tak i problemet fra en helt annen vinkel.
De kan være nøkkelen til å låse opp ekte produktivitet blant teamet ditt, i tillegg til noen blodig gode diagramideer.
Innholdsfortegnelse
Hva er et brainstormdiagram?
Vi vet alle at brainstorming kan være et utmerket samarbeidsverktøy som oppmuntrer til diskusjon og idégenerering, men hva er det egentlig idédugnadsdiagrammer?
Brainstorm-diagrammer er alle disse ulike formater for idédugnad, noen av dem kjenner du sikkert allerede. Jada, det er den superpopulære tankekart, men det er så mange andre som har potensialet til å låse opp gode ideer, spesielt når du kjører en virtuell brainstorm.
Har du noen gang prøvd en SWOT-analyse? Et fiskebeindiagram? En omvendt brainstorm? Å bruke forskjellige idédugnadsdiagrammer som disse fremkaller en annen måte å tenke på for deg og teamet ditt. De hjelper deg å komme rundt problemet og tenke på det fra et annet perspektiv.
Du har kanskje hørt om idédugnadsdiagrammene vi har nedenfor, men prøv hver av dem i de neste møtene dine. Du vet aldri hvilken som kan låse opp noe gyllent...
11 eksempler på idémyldringsdiagrammer
#1 - Hjerneskriving
Hjerneskriving er et utmerket alternativ idédugnadsdiagram som oppmuntrer til uavhengige tanker og rask idégenerering. Det er flott for å lage samarbeidende og varierte sett med ideer raskt. Ved å bruke den kan du oppmuntre gruppetenkning på en måte som ikke forringer en uavhengig tolkning av et emne eller spørsmål.
Hjerneskriving kan fungere bra for alle teammedlemmene dine, selv personer som ikke føler seg trygge på å diskutere ideene sine offentlig. Det er fordi det ikke krever mye verbal kommunikasjon og fortsatt kan styrke teamarbeidet.
Her er hvordan hjerneskriving vanligvis fungerer:
- Foreslå et spørsmål eller emne til en gruppe.
- Gi gruppen et par minutter til uavhengig å skrive ned alle ideene de har om emnet.
- Når tiden er ute, vil de gi ideene sine videre til noen andre, som vil lese notatene og legge til sine egne tanker.
- Du kan gjenta dette flere ganger.
Du kan oppleve at det å lese andres skrifter kan vekke nye tanker og veiledninger, og du kan ende opp med et mangfoldig og variert sett med ideer.
Det er en variant av dette kalt 6-3-5 hjerneskriving, som antas å være den optimale balansen for bidrag og produksjon for små team. Det involverer et team på 6 personer som genererer ideer i 3 minutter, hvor syklusen gjentas 5 ganger.
#2 - Spørsmål Storming
Noen ganger kan det være utfordrende å generere spesifikke ideer og svar – spesielt hvis du fortsatt er i de tidlige stadiene av en prosess.
Spørsmål storming (eller Q stormer) er designet for akkurat dette scenariet. Med spørsmålsstorming utfordres folk til å komme med spørsmål i stedet for ideer eller svar.
- Ta et sentralt emne/spørsmål eller kjerneide.
- Utvikle som en gruppe (eller alene) en rekke spørsmål som stammer fra denne sentrale ideen – dette er spørsmålsstorming.
- Fra det utviklede settet med spørsmål kan du så se på løsninger eller ideer for hver enkelt som ofte kan svare mer effektivt på det opprinnelige spørsmålet.
Spørsmålstorming er et utmerket verktøy for utdanning. Det utfordrer elevenes kunnskap og kan oppmuntre til bredere tenkning. Formatet for spørsmålsstorming er perfekt for samarbeidende klasseromslæring og kan åpne opp muligheter for morsomme, alternative måter å bruke idédugnad i timene.
Du kan benytte deg av en gratis idémyldringsverktøy som AhaSlides for å få hele mannskapet til å svare på spørsmålene sine med telefonene sine. Etter det kan alle stemme på det beste spørsmålet å svare på.
#3 - Boblekartlegging
Boblekartlegging ligner på tankekartlegging eller idédugnad, men det gir litt mer fleksibilitet. Det er et fantastisk verktøy i skoler, hvor lærere leter etter nye måter å hjelpe barn å utvide på eller utforske vokabularet deres med spill og idédugnadsdiagrammer.
Den største ulempen med boblekartlegging er at du kan oppdage at du noen ganger går for dypt inn på en bestemt vei eller idé, og du kan miste det opprinnelige fokuset i planleggingen. Dette er ikke alltid en dårlig ting hvis du bruker det til å bygge opp vokabular eller strategisere, men det gjør det mye mindre effektivt for ting som essayplanlegging.
#4 - SWOT-analyse
Styrker svakheter muligheter trusler. SWOT-analyse er en nøkkelkomponent i planlegging og gjennomføring av mange forretningsprosesser.
- Sterke – Dette er de interne styrkene til et prosjekt, produkt eller virksomhet. Styrker kan inkludere unike salgsargumenter (USP) eller spesifikke ressurser tilgjengelig for deg som konkurrentene dine ikke har.
- Svakheter - I virksomheten er det like viktig å forstå dine interne svakheter. Hva hindrer din konkurranseevne? Dette kan være spesielle ressurser eller ferdigheter. Å forstå dine svakheter åpner muligheter for å kunne løse dem.
- Muligheter - Hvilke eksterne faktorer kan virke i din favør? Dette kan være trender, samfunnsoppfatninger, lokale lover og lovgivning.
- Trusler - Hvilke negative eksterne faktorer kan virke mot ideen eller prosjektet ditt? Igjen, dette kan være generelle trender, lover eller til og med bransjespesifikke synspunkter.
Vanligvis er en SWOT-analyse trukket ut som 4 kvadranter med en av S, W, O og T i hver. Interessenter har da en gruppe brainstorm for å få ideer knyttet til hvert punkt. Dette bidrar til å ta både kortsiktige og langsiktige strategiske beslutninger.
SWOT-analyse er en stift i enhver virksomhet og kan hjelpe med å informere ledere om hvordan de kan bygge effektive og riktige idédugnadsdiagrammer i fremtidige planleggingsøkter.
💡 Leter du etter en gratis brainstorming mal? Sjekk ut dette gratis, redigerbar SWOT-analysetabell.
#5 - PEST-analyse
Mens en SWOT-analyse fokuserer på både eksterne og interne faktorer som kan påvirke forretningsplanlegging, er en PEST-analyse mye mer fokusert på ytre påvirkninger.
- Politisk - Hvilke lover, lover eller vedtak påvirker ideen din? Dette kan være påkrevde standarder, lisenser eller lover knyttet til bemanning eller ansettelse som må vurderes for ideen din.
- Økonomisk - Hvordan påvirker økonomiske faktorer ideen din? Dette kan inkludere hvor konkurransedyktig bransjen er, om produktet eller prosjektet ditt er sesongbasert, eller til og med den generelle tilstanden til økonomien og om folk faktisk kjøper produkter som ditt.
- Sosial - Samfunnsanalyse fokuserer på samfunnets synspunkter og livsstil og påvirkningen av disse på ideen din. Heller sosiale trender mot ideen din? Har allmennheten noen preferanser? Er det noen potensielt kontroversielle eller moralske problemer som vil oppstå fra produktet eller ideen din?
- Teknologisk - Er det noen teknologiske hensyn? Kanskje ideen din lett kan kopieres av en konkurrent, kanskje det er teknologiske barrierer å vurdere.
#6 - Fiskebeindiagram/Ishikawa-diagram
Et fiskebeinsdiagram (eller Ishikawa-diagram) brukes til å bestemme årsak og virkning knyttet til et spesifikt smertepunkt eller problem. Vanligvis brukes det til å finne roten til et problem og generere ideer som kan brukes til å løse det.
Slik lager du en:
- Bestem det sentrale problemet og noter det som "fiskehodet" i midten til høyre i planområdet ditt. Tegn en horisontal linje som går fra problemet over resten av området. Dette er "ryggraden" i diagrammet ditt.
- Fra denne "ryggraden" tegner du diagonale "fiskebein"-linjer som identifiserer spesifikke årsaker til problemet.
- Fra kjernen "fiskebein" kan du lage mindre ytre "fiskebein", der du kan skrive ned mindre årsaker for hver hovedårsak.
- Analyser fiskebeinsdiagrammet ditt og merk eventuelle viktige bekymringer eller problemområder, slik at du effektivt kan planlegge hvordan du skal håndtere dem.
#7 - Edderkoppdiagram
Et edderkoppdiagram er også ganske likt et idédugnadsdiagram, men kan tilby litt mer fleksibilitet i strukturen.
Det kalles en edderkopp diagram fordi det har en sentral kropp (eller idé) og flere ideer som leder fra den. På den måten er det ganske likt et boblekart og et tankekart, men det er vanligvis litt mindre organisert og litt røffere rundt kantene.
Mange skoler og klasserom vil bruke edderkoppdiagrammer for å oppmuntre til samarbeidstenkning og introdusere idé- og planleggingsteknikker for elever i skolealder.
#8 - Flytskjemaer
Et flytskjema vil være kjent for alle som noen gang har trengt å planlegge et prosjekt eller en plan. De beskriver i hovedsak hvordan én oppgave fører til en annen på en visuell måte.Flytskjemaer gir mulighet for idégenerering og kan fungere som et alternativ til idédugnadsdiagrammer. De tilbyr mer en "tidslinje"-struktur og tydelig rekkefølge av oppgaver.
Det er 2 veldig vanlige bruksområder for flytskjemadiagrammer, en mer stiv og en mer fleksibel.
- Prosessflytskjema: Et prosessflytskjema beskriver spesifikke handlinger og rekkefølgen de må utføres i. Dette brukes vanligvis for å illustrere prosesser eller rigide operasjonelle funksjoner. Et prosessflytskjema kan for eksempel illustrere trinnene som trengs for å sende inn en formell klage i organisasjonen din.
- Arbeidsflytskjema: Mens et prosessflytskjema er informativt, brukes et arbeidsflytdiagram mer for planlegging og kan være mer fleksibelt. En arbeidsflyt eller et veikartdiagram vil illustrere trinnene som må tas for at neste fase av en prosess skal begynne.
Denne typen diagram er spesielt vanlig i byråer og utviklingsbedrifter som trenger å holde oversikt over store prosjekter og forstå hvor de jobber og hva som må gjøres for å drive et prosjekt fremover.
#9 - Affinitetsdiagrammer
Et affinitetsdiagram brukes til å samle et stort sett med ideer, data eller informasjon på en mer organisert måte. Det brukes mye til å gruppere data fra intervjuer, fokusgrupper eller tester. Tenk på det som å kategorisere idémyldringsideene dine. etter at de hhar blitt opprettet.
Affinitetsdiagrammer vil ofte følge veldig flytende og brede idédugnadssamlinger der mange ideer har blitt generert.
Slik fungerer affinitetsdiagrammer:
- Registrer hver idé eller datastykke individuelt.
- Identifiser vanlige temaer eller ideer og grupper dem sammen.
- Finn lenker og relasjoner innenfor grupper og filgrupper sammen under en større "mastergruppe".
- Gjenta dette til antallet gjenværende toppnivågrupper er håndterbart.
#10 - Starbursting
Stjernesprengning er en visualisering av de «5 W-ene» – hvem, når, hva, hvor, hvorfor (og hvordan) og er avgjørende for å utvikle ideer på et dypere nivå.
- Skriv ideen din i midten av en 6-spiss stjerne. Skriv ett av punktene i hvert av punktene “5W + hvordan”.
- Koblet til hvert punkt på stjernen, skriv spørsmål ledet av disse spørsmålene som får deg til å se dypere på din sentrale idé.
Selv om det også er mulig å bruke starbursting i bedrifter, kan det være ekstremt nyttig i et klasseromsmiljø. Som lærer, som hjelper elevene med essayplanlegging og forståelse av kritisk analyse, kan disse strukturerte spørsmålene være avgjørende for å hjelpe elevene med å engasjere seg i og bryte ned et spørsmål eller en tekst.
#11 - Omvendt brainstorming
Omvendt brainstorming er interessant som ber deg tenke litt utenfor boksen. Deltakerne utfordres til å finne problemer og kan finne løsninger ut fra dem.
- Plasser hovedproblemet eller uttalelsen i sentrum av planområdet.
- Skriv ned ting som vil skape eller forårsake dette problemet, dette kan være på flere nivåer og variere fra store til veldig små faktorer.
- Analyser det ferdige omvendte brainstorming-diagrammet ditt og begynn å formulere handlingsrettede løsninger.
