Det er ingen debatt her: studentdebatter er en av de beste måtene å bygge kritisk tenkning på, engasjere studenter, og legge læringen i hendene på elevene.
De er ikke bare for kranglete typer, og de fungerer for nesten alle aldersgrupper, fag eller klassestørrelser, og det er derfor de blir en fast del av skolens læreplaner.
Denne veiledningen dekker hva en arrangør trenger: fordelene, de viktigste formatene, de 6 trinnene for å gjennomføre en, en utskrivbar vurderingsrubrikk, ESL-tilpasninger, Zoom-veiledning og 30 bruksklare emner.
Hvorfor elevdebatter fortjener mer tid i klasserommet
En velorganisert debatt gjør mer enn å fylle en time. Den kan forme både den personlige og profesjonelle delen av en students liv:
Overtalelseskraften. Studentene lærer å bygge et overbevisende, målt argument fra bevis snarere enn volum, en ferdighet som bærer langt utover klasserommet.
Toleransens dyd. Debattering bygger opp lytteferdigheter og lærer elevene å høre meninger som er forskjellige fra deres egne. Selv det å tape lærer dem at det er greit å ombestemme seg.
Det fungerer på nett. Debatter trenger ikke spesialutstyr, så de kan overføres til eksterne og hybride klasserom med mindre justeringer.
Det er studentsentrert. En debatt gir elevene kontroll over hva de sier og hvordan de svarer, i stedet for å posisjonere læreren som den eneste informasjonskilden.
Forskningen støtter dette. En studie av elever ved Boston Public Schools fant at deltakelse i politisk debatt mellom skoler økte resultatene på engelskprøvene med 0.13 standardavvik, omtrent 68 % av et typisk års akademisk vekst for en niendeklassing, og økte antallet studenter på universiteter og høyskoler [1]. En meningsfull avkastning for en aktivitet som ikke koster annet enn tid i klasserommet.
Velg et debattformat klassen din kan håndtere
Før du tildeler et enkelt lag, velg et format. Det avgjør lagstørrelsen, forberedelsestiden og hvor ryddig rommet vil føles. Slik sammenligner du de fire vanligste klasseromsvennlige formatene:
| dannet | Lagstørrelse | Best for | Hvordan fungerer det |
|---|---|---|---|
| Oxford-stil | 2 lag (2–3 per side) | Diskusjon i hele klassen, debattanter for første gang | To sider argumenterer for et forslag. Publikum stemmer før og etter for å avgjøre hvem som har ombestemt seg mest. |
| Lincoln-Douglas | 1 vs. 1 | Viderekomne studenter, verdibaserte emner | Én taler per side, med fokus på etikk og filosofi, med en kort kryssforhørsperiode. |
| Britisk parlamentarisk | 4 lag på 2 | Større klasser, konkurransedyktige debattklubber | Fire lag, to som foreslår og to som motsetter seg, holder korte taler som bygger på eller motbeviser laget foran dem. |
| Offentlig forum | 2 vs. 2 | Klasser med blandede evner | Tomannslag veksler på konstruktive taler og en «kryssild»-spørrerunde, laget for et generelt publikum. |
For en første klasseromsdebatt er Oxford-stilen den enkleste: den krever minst mulig forklaring og lar hele klassen stemme i stedet for å sitte ute. Når elevene er komfortable, gir det britiske parlamentet og det offentlige forumet flere av dem en talerolle.
6 trinn for å holde studentdebatt
Trinn 1: introduser emnet
Det første steget er å gi elevene noe å diskutere. Utvalget av mulige emner er så godt som ubegrenset, og du finner 30 ferdige emner senere i denne veiledningen.
Det beste emnet deler klassen så tett på midten som mulig. Samle inn foreløpige meninger før du tildeler sider med en bildeundersøkelse, en ordsky som viser hvordan elevene beskriver sitt synspunkt, en vurderingsskala fra 1 til 5 eller åpne spørsmål. En enkel ja/nei-undersøkelse fungerer også, og gir en umiddelbar avlesning av hvor jevnt klassen er fordelt.
Trinn 2: Bygg balanserte team og tildel roller
Med et valgt tema, dann de to sidene: bekreftende (er enig i påstanden, eller argumenterer for å endre status quo) og negativ (er uenig, eller argumenterer for å beholde ting som de er). Hvis klassen din er stor eller mange elever havner i midten, legg til en middelvei Lag som låner poeng fra begge sider og argumenterer for et kompromiss. Ikke straff de som sitter på gjerdet: å være genuint usikker er et legitimt utgangspunkt, men det er ikke en fornærmelse mot å delta.
Hvordan du plasserer elevene på en side er like viktig som emnet. Tre metoder fungerer bra:
Tilfeldig trekning. Trekk navn frem fra hatten eller bruk en tilfeldig laggenerator. Raskt og rettferdig, men det kan av og til føre til at de sterkeste talerne dine blir med på samme lag.
Ferdighetsbalansert. Fordel sterkere og lavere høyttalere jevnt over begge sider basert på hva du allerede vet om klassen. Gir tettere runder, men tar mer oppsetttid.
Valg av emne. La elevene velge den siden som samsvarer med deres reelle mening. Høyest oppslutning, men kan produsere skjeve lag, så sett en grense for lagstørrelsen og bruk myntkast for overløp.
For talerroller tildeler en struktur lånt fra britisk parlamentsdebatt fire talere per lag, hver med en spesifikk oppgave (åpning, gjendrivelse, andre gjendrivelse, avslutning). For større klasser, par to elever per rolle. Resten av klassen fungerer som dommere, og poengsetter hvert lag mot rubrikken fra trinn 3.
Trinn 3: Sett strukturen, reglene og en vurderingsmatrise
Tre ting må være krystallklare før debatten starter: strukturen, reglene og hvordan den skal poengbedømmes.
Struktur. En debatt må være lineær, slik at ingen snakker over noen andre, og med nok tid til at elevene faktisk kan få frem poengene sine. En typisk struktur, som starter med det bekreftende teamet:
| Segment | Høyttaler | Tid |
|---|---|---|
| Åpningserklæring | 1. taler, hvert lag | 5 minutter |
| Forbered tilbakevendinger | Begge lagene | 3 minutter |
| innsigelsen | 2. taler, hvert lag | 3 minutter |
| Andre motbevisning | 3. taler, hvert lag | 3 minutter |
| Forbered avslutning | Begge lagene | 5 minutter |
| Endelig tilbakevisning og avsluttende uttalelse | 4. taler, hvert lag | 5 minutter |
Test strukturen, lås den deretter inn når den fungerer, og følg med på klokken så ingen kjører over.
Regler. Tydelige regler jevner ut spillereglene mellom høylytte og stille elever: hold deg til strukturen, hold deg til temaet, ingen banning, ingen personangrep.
Poengsumsrubrikk. Poenget med en klasseromsdebatt er ikke å «vinne», men elevenes naturlige konkurranseevne drar vanligvis nytte av et poengsystem. Dommerne kan bruke en enkel 5-punkts skala per kriterium, og deretter summere poengsummene for hvert lag:
| Kriterier | 1 (trenger arbeid) | 3 (solid) | 5 (utmerket) |
|---|---|---|---|
| Klarhet i argumentet | Vagt eller vanskelig å følge | Tydelig, men ikke alltid organisert | Tydelig, logisk ordnet, lett å følge |
| Bruk av bevis | Lite eller ingen støtte | Noen påstander støttet av fakta | Konsekvent støttet av troverdige, spesifikke bevis |
| Kvaliteten på gjendrivelsen | Ignorerer motpartens poenger | Svarer på noen motstridende poenger | Tar direkte opp de sterkeste motargumentene |
| Levering og presentasjon | Leser flatt, vanskelig å høre | Stort sett selvsikker, noe nøling | Selvsikker tone, godt tempo, sterk øyekontakt |
| Samarbeid og tidsstyring | Teamet motsier seg selv eller løper over tid | Stort sett koordinert og i tide | Bygger på hverandres poenger, bruker tiden godt |
Det er 25 poeng per lag. Skriv ut tabellen, gi en kopi til hver dommer, og la dem legge sammen poengskjemaet til slutt. Bedømming er aldri bare et tallspill, så be dommerne om å skrive en begrunnelse på én linje ved siden av hver poengsum.
For et ESL-klasserom, juster rubrikken for å belønne voksende ordforråd og setningsstruktur sammen med innholdet, i stedet for å straffe aksent eller nøling. Mer om dette nedenfor.
Trinn 4: Gi elevene tid til å undersøke
Når alle forstår temaet og reglene, er det på tide å forberede seg. Sett en tidsfrist for research, pek elevene mot noen pålitelige kilder, og sjekk inn for å holde dem ved temaet. De bør undersøke sine egne poenger og forutse den andre sidens, slik at de har gjendrivelser klare i stedet for å fryse til ro når de blir utfordret.
Trinn 5: klargjør rommet, eller kjør det på Zoom
Mens lagene ferdigstiller argumentene sine, setter dere opp plassen. Plasser bord og stoler slik at de står vendt mot hverandre på tvers av rommet, slik en profesjonell debatt arrangeres, med talerne stående foran i lagområdet sitt.
Kjører det virtuelt. En debatt oversettes til Zoom eller en hvilken som helst videoplattform med noen få justeringer:
Grupperom for teamforberedelser. Send hvert lag til sitt eget grupperom for research og gjendrivelser, og ta deretter alle med tilbake til selve debatten.
En delt, synlig timer. Del skjermen din med en stoppeklokke på skjermen, slik at alle som snakker kan se gjenværende tid uten at du avbryter.
Virtuell publikumsavstemning. Kjør en live-avstemning slik at klassen stemmer over hvilket lag som argumenterte mest overbevisende, før og etter. Det er den nettbaserte ekvivalenten til en Oxford-stil publikumsavstemning, og holder ikke-språklige elever engasjerte.
Lagidentitet. La hvert lag velge farger til Zoom-bakgrunnene sine, eller finn opp en maskot som skal vises på skjermen – en liten detalj som får eksterne lag til å føles som lag.
Trinn 6: debattdag
La det begynne. Dette er elevenes tid til å skinne, så bland deg inn så lite som mulig, bare for å holde orden eller minne klassen på strukturen og poengsettingen. Poeng hvert lag mot rubrikken etter hvert som debatten utfolder seg, og tell deretter opp og beregn gjennomsnittet av dommernes poengsummer for hvert lags endelige resultat. Spar den dypere analysen til neste time, når elevene har hatt tid til å slappe av.
Tilpasse debatter for ESL og flerspråklige klasserom
Debatten er krevende på et andrespråk, så noen få justeringer holder den produktiv:
Ekstra forberedelsestid. Gi ESL-studenter, eller hele klassen hvis de fleste er flerspråklige, mer tid til research og utarbeidelse enn en gruppe med morsmål som andrespråk ville trenge.
Setningsstartere. Gi ferdige fraser å støtte seg på under press: «Jeg er enig fordi...», «Ett bevis er...», «Jeg vil gjerne utfordre det poenget fordi...». Disse støtter opp argumentet selv når vokabularet fortsatt er under utvikling.
Forhåndsinnlært vokabular. Lær dem inn de få emnespesifikke ordene elevene trenger på forhånd, og la dem ha et ordlistekort ved pulten.
Justerte bedømmelseskriterier. Vektlegg poenggivningen mot innhold og voksende setningsstruktur heller enn aksent eller flyt. Behandle morsmålsbruk som et veiledningspunkt under research, ikke en poengstraff under debatten.
Skriftlig sikkerhetskopi. La elevene ta med seg en kort skriftlig disposisjon å referere til, noe som letter belastningen med å holde et argument i arbeidshukommelsen på et andrespråk.
Noen flere formater verdt å prøve
Når det grunnleggende er på plass: rollespilldebatt lar elevene argumentere som en fiktiv eller historisk figur; improvisert debatt gir ingen forberedelsestid; debatt i byrådssalen lar elevene vende seg mot klasserommet og svare direkte på spørsmål fra jevnaldrende.
Flere ideer: 13 nettdebattspill, 12 ideer om studentengasjement, og vendt klasserom nærme seg.
30 debattemner for klasserommet
Stem sammen med elevene om hvilken av disse du skal bruke.
Skoletemaer
Bør vi lage et hybridklasserom med både fjernundervisning og undervisning i klasserommet?
Bør vi forby uniformer på skolen?
Bør vi forby lekser?
Bør vi prøve den omvendte læringsmodellen?
Bør vi gjøre mer læring utenfor?
Bør vi avskaffe eksamener og prøver til fordel for kurs?
Skal alle gå på universitetet?
Bør universitetsgebyrene være lavere?
Bør skolene tilby et kurs i investering?
Bør esports være en del av gymtimene?
Miljøemner
Bør vi forby dyreparker?
Burde det være lovlig å holde eksotiske katter som kjæledyr?
Skal vi bygge flere atomkraftverk?
Bør vi prøve å bremse fødselsraten over hele verden?
Bør vi forby all engangsplast?
Bør vi gjøre private plener til kolonihager og naturtyper?
Bør vi starte en internasjonal regjering for miljøet?
Bør vi tvinge folk til å endre vanene sine for å bekjempe klimaendringer?
Bør vi fraråde hurtigmote?
Bør vi forby innenriksfly i små land med gode tog- og bussystemer?
Samfunnstemaer
Bør alle være vegetarianere eller veganere?
Bør vi begrense spilletidens spilletid?
Bør vi begrense tiden vi bruker på sosiale medier?
Bør vi gjøre alle bad kjønnsnøytrale?
Bør vi forlenge standardperioden for fødselspermisjon?
Bør vi fortsette å utvikle AI som kan gjøre alle jobber?
Bør vi ha en universell grunninntekt?
Bør fengsler være til for straff eller rehabilitering?
Bør vi ta i bruk et sosialt kreditsystem?
Bør vi forby annonser som bruker våre personopplysninger?
Et ekte eksempel å lære av
Et av de beste eksemplene på studentdebatt på video kommer fra Intelligens: Debatt på videregående skole, et program på det koreanske kringkastingsnettverket Arirang. Det dekker nesten alle elementer av en velorganisert elevdebatt en lærer kan håpe å se i sitt eget klasserom.
Studentene på programmet er erfarne proffer, mange debatterer veltalende på engelsk som andrespråk, så vær forberedt på å styre forventningene dine. Ekte deltakelse fra klassen din er en sterk start i seg selv.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange typer studentdebatter finnes det?
Flere, inkludert Oxford-stil, Lincoln-Douglas, britisk parlamentarisk, offentlig forum og improvisert debatt, hver med sitt eget format og regler, som dekket ovenfor.
Hvorfor skal studenter debattere?
Det presser dem til å analysere problemstillinger fra flere perspektiver, evaluere bevis og bygge logiske argumenter, koble ferdighetsforskning til målbare gevinster i testresultater og høyskoleopptak.
Hvordan kan jeg hjelpe studentene med å undersøke den tildelte stillingen sin?
Henvis dem til pålitelige kilder som etablerte nyhetskanaler, akademiske tidsskrifter og data fra myndigheter eller ideelle organisasjoner, og lær dem grunnleggende sitering og faktasjekking.
Klar til å kjøre en av disse live? Prøv AhaSlides gratis å avstemme klassen din om et emne, avholde en live-avstemning om vinnerlaget og sette elevene i sentrum av timen.
