Formative vurderingsaktiviteter regnes som et av de viktigste elementene i utdanning på grunn av deres motivasjon for elevene og deres umiddelbare effekt på lærings- og undervisningsprosessen. Disse aktivitetene hjelper instruktører med å få tilbakemeldinger for å forstå begrensninger, samt nåværende ferdigheter, for å utvikle de neste trinnene i klasserommet.
I dette innlegget deler jeg sju formative vurderingsaktiviteter som har forvandlet klasserommet mitt og klasserommet til lærerne jeg jobber med. Dette er ikke teoretiske konsepter fra en lærebok – det er velprøvde strategier som har hjulpet tusenvis av elever med å føle seg sett, forstått og styrket i læringsprosessen.
Innholdsfortegnelse
Hva gjør formativ vurdering viktig i 2025?
Formativ vurdering er den pågående prosessen med å samle bevis om elevers læring underveis i undervisningen for å gjøre umiddelbare justeringer som forbedrer både undervisnings- og læringsutbytte.Ifølge Council of Chief State School Officers (CCSSO) er formativ vurdering «en planlagt, kontinuerlig prosess som brukes av alle elever og lærere under læring og undervisning for å fremkalle og bruke bevis på elevenes læring for å forbedre elevenes forståelse av tiltenkte faglige læringsutbytte og støtte elevene i å bli selvstyrte elever.» I motsetning til summative vurderinger som evaluerer læring etter at undervisningen er fullført, skjer formative vurderinger i øyeblikket, slik at lærerne kan endre, undervise på nytt eller akselerere basert på sanntidsdata.
Utdanningslandskapet har endret seg dramatisk siden jeg først gikk inn i et klasserom i 2015. Vi har navigert fjernundervisning, tatt i bruk ny teknologi og omdefinert hva engasjement ser ut som i vår post-pandemi-verden. Likevel er det grunnleggende behovet for å forstå studentenes læringsreise uendret – om noe, har det blitt viktigere enn noensinne.
Forskningen bak formativ vurdering
Grunnleggende forskning på formativ vurdering, som startet med Black og Williams innflytelsesrike gjennomgang av over 1998 studier fra 250, viser konsekvent betydelige positive effekter på elevenes prestasjoner. Forskningen deres fant effektstørrelser fra 0.4 til 0.7 standardavvik – tilsvarende en forbedring av elevenes læring med 12–18 måneder. Nyere metaanalyser, inkludert Hatties gjennomgang av 12 metaanalyser om tilbakemeldinger i klasserom, konkluderte med at tilbakemeldinger i en formativ kontekst under de rette forholdene kan bidra betydelig til elevenes prestasjoner, med en gjennomsnittlig effektstørrelse på 0.73.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har identifisert formativ vurdering som «en av de mest effektive strategiene for å fremme gode prestasjoner i skolen», og bemerker at prestasjonsgevinstene som tilskrives formativ vurdering er «ganske høye». OECD bemerker imidlertid også at til tross for disse fordelene, praktiseres formativ vurdering «ikke systematisk ennå» i de fleste utdanningssystemer.
Nøkkelen ligger i å skape en tilbakekoblingssløyfe der:
- Studentene får umiddelbar, spesifikk tilbakemeldingom deres forståelse
- Lærere justerer undervisningenbasert på bevis på elevenes læring
- Læring blir synligtil både lærere og elever
- Elevene utvikler metakognitive ferdigheterog bli selvstyrte elever
7 formative vurderingsaktiviteter med høy effekt som forvandler læring
1. Raske formative quizer
Glem korte quizer som forårsaker panikk. Raske formative quizer (3–5 spørsmål, 5–7 minutter) fungerer som læringsdiagnostikk som informerer dine neste instruksjonsbevegelser.
Designprinsipper:
- Fokuser på ett nøkkelkonseptper quiz
- Inkluder en blanding av spørsmålstyper:flervalg, kort svar og applikasjon
- Gjør dem med lav innsats:verdt minimale poeng eller uten karakterer
- Gi umiddelbar tilbakemeldinggjennom svardiskusjoner
Smarte quiz-spørsmål:
- "Forklar dette konseptet til en 5. klassing"
- "Hva ville skjedd hvis vi endret denne variabelen?"
- "Koble dagens læring til noe vi studerte forrige uke"
- "Hva er fortsatt forvirrende med dette emnet?"
Digitale verktøy som fungerer:
- Kahoot for spillbasert engasjement
- AhaSlides for resultater i eget tempo og i sanntid
- Google Skjemaer for detaljert tilbakemelding
2. Strategiske exit-billetter: 3-2-1-maktspillet
Utgangsbilletter er ikke bare rengjøring ved skoleslutt – de er gullgruver av læringsdata når de utformes strategisk. Mitt favorittformat er 3-2-1 refleksjon:
- 3 ting du lærte i dag
- 2 spørsmål du fortsatt har
- 1 måte du vil anvende denne kunnskapen på
Tips for proffimplementering:
- Bruk digitale verktøy som Google Forms eller Padlet for umiddelbar datainnsamling
- Lag differensierte utgangsbilletter basert på læringsmål
- Sorter svarene i tre bunker: «Forstår», «Kommer dit» og «Trenger støtte»
- Bruk dataene til å planlegge åpningsaktivitetene neste dag
Eksempel på et ekte klasserom:Etter å ha undervist i fotosyntese, brukte jeg exit tickets for å oppdage at 60 % av elevene fortsatt forvekslet kloroplaster med mitokondrier. Dagen etter startet jeg med en rask visuell sammenligningsaktivitet i stedet for å gå over til cellulær respirasjon som planlagt.
3. Interaktiv avstemning
Interaktive meningsmålinger forvandler passive lyttere til aktive deltakere, samtidig som de gir deg sanntidsinnsikt i elevenes forståelse. Men magien ligger ikke i verktøyet – det ligger i spørsmålene du stiller.
Spørsmål med stor innvirkning på meningsmålinger:
- Konseptuell forståelse:"Hvilken av disse forklarer best hvorfor..."
- Påføring:"Hvis du skulle bruke dette konseptet til å løse..."
- Metakognitiv:"Hvor trygg er du på din evne til å..."
- Sjekker av misforståelser:"Hva ville skjedd hvis..."
Implementeringsstrategi:
- Bruk verktøy som AhaSlides for enkel interaktiv avstemning
- Still 2–3 strategiske spørsmål per leksjon, ikke bare morsomme quizspørsmål
- Vis resultater for å starte klassediskusjoner om resonnement
- Følg opp med samtaler med navnet «Hvorfor valgte du det svaret?»
4. Tenk-Par-Del 2.0
Den klassiske tenk-par-del-metoden får en moderne oppgradering med strukturert ansvarliggjøring. Slik maksimerer du potensialet for formativ vurdering:
Forbedret prosess:
- Tenk (2 minutter):Elevene skriver sine første tanker
- Par (3 minutter):Partnere deler og bygger videre på ideer
- Del (5 minutter):Parene presenterer raffinert tenkning for klassen
- Reflekter (1 minutt):Individuell refleksjon over hvordan tenkningen utviklet seg
Evaluering:
- Se opp for elever som er sterkt avhengige av partnere i stedet for å bidra like mye
- Gå rundt under pardiskusjoner for å avlytte misoppfatninger
- Bruk et enkelt sporingsskjema for å notere hvilke elever som sliter med å formulere ideer
- Lytt etter ordbruk og konseptuelle forbindelser
5. Læringsgallerier
Forvandle klasserommets vegger til læringsgallerier der elevene viser frem tankene sine visuelt. Denne aktiviteten fungerer på tvers av alle fagområder og gir rike vurderingsdata.
Galleriformater:
- Konseptkart:Elevene lager visuelle representasjoner av hvordan ideer kobles sammen
- Problemløsningsreiser:Steg-for-steg dokumentasjon av tankeprosesser
- Spådommergallerier:Elevene legger ut spådommer, og kommer deretter tilbake etter at de har lært
- Refleksjonstavler:Visuelle svar på spørsmål ved bruk av tegninger, ord eller begge deler
Vurderingsstrategi:
- Bruk gallerivandringer for tilbakemeldinger fra fagfeller ved hjelp av spesifikke protokoller
- Ta bilder av elevarbeid til digitale porteføljer
- Legg merke til mønstre i misoppfatninger på tvers av flere studentartefakter
- La elevene forklare tankene sine under galleripresentasjonene
6. Protokoller for samarbeidende diskusjoner
Meningsfulle klasseromsdiskusjoner skjer ikke ved en tilfeldighet – de krever bevisste strukturer som synliggjør elevenes tenkning samtidig som de opprettholder engasjementet.
Fishbowl-protokollen:
- 4–5 elever diskuterer et tema i midtsirkelen
- De resterende studentene observerer og tar notater fra diskusjonen
- Observatører kan «tappe inn» for å erstatte en diskusjonsdeltaker
- Debriefing fokuserer på både innhold og diskusjonskvalitet
Jigsaw-vurderingen:
- Studentene blir eksperter på ulike aspekter av et emne
- Ekspertgrupper møtes for å utdype forståelsen
- Elevene vender tilbake til hjemmegruppene for å undervise andre
- Vurdering skjer gjennom undervisningsobservasjoner og refleksjoner ved avslutning av undervisningen.
Sokratisk seminar pluss:
- Tradisjonelt sokratisk seminar med ekstra vurderingslag
- Elevene følger sin egen deltakelse og tankeutvikling
- Inkluder refleksjonsspørsmål om hvordan tankegangen deres endret seg
- Bruk observasjonsark for å notere engasjementsmønstre
7. Verktøysett for selvevaluering
Å lære elevene å vurdere sin egen læring er kanskje den kraftigste formative vurderingsstrategien. Når elevene kan vurdere sin egen forståelse nøyaktig, blir de partnere i sin egen utdanning.
Strukturer for selvvurdering:
1. Læringsprogresjonsmålere:
- Elevene vurderer forståelsen sin på en skala med spesifikke beskrivelser
- Inkluder beviskrav for hvert nivå
- Regelmessige innsjekkinger i alle enhetene
- Målsetting basert på nåværende forståelse
2. Refleksjonsdagbøker:
- Ukentlige innlegg som tar for seg læringsgevinster og utfordringer
- Spesifikke spørsmål knyttet til læringsmål
- Fagfelledeling av innsikt og strategier
- Lærertilbakemeldinger om metakognitiv vekst
3. Protokoller for feilanalyse:
- Elevene analyserer sine egne feil i oppgaver
- Kategoriser feil etter type (konseptuelle, prosedyremessige, uforsiktige)
- Utvikle personlige strategier for å unngå lignende feil
- Del effektive strategier for feilforebygging med kolleger
Lage din formative vurderingsstrategi
Begynn i det små, tenk stort– Ikke prøv å implementere alle sju strategiene samtidig. Velg 2–3 som passer til undervisningsstilen din og elevenes behov. Mestre disse før du legger til andre.
Kvalitet over kvantitet– Det er bedre å bruke én formativ vurderingsstrategi godt enn å bruke fem strategier dårlig. Fokuser på å utforme spørsmål og aktiviteter av høy kvalitet som virkelig avslører elevenes tenkning.
Lukk løkken– Den viktigste delen av formativ vurdering er ikke datainnsamlingen – det er hva du gjør med informasjonen. Ha alltid en plan for hvordan du skal justere undervisningen basert på hva du lærer.
Gjør det til rutine- Formativ vurdering bør føles naturlig, ikke som en ekstra byrde. Bygg inn disse aktivitetene i den vanlige undervisningsflyten, slik at de blir sømløse deler av læringen.
Teknologiske verktøy som forbedrer (ikke kompliserer) formativ vurdering
Gratis verktøy for alle klasserom:
- AhaSlides:Allsidig for spørreundersøkelser, spørrekonkurranser og refleksjoner
- padle:Flott for samarbeidende idémyldring og idédeling
- Mentimeter:Utmerket for live-avstemninger og ordskyer
- Flipgrid:Perfekt for videoresponser og tilbakemeldinger fra fagfeller
- Kahoot:Engasjerende for repetisjons- og gjenkallingsaktiviteter
Premiumverktøy verdt å vurdere:
- Sokrativ:Omfattende vurderingspakke med innsikt i sanntid
- Pæredekk:Interaktive lysbildepresentasjoner med formativ vurdering
- Nearpod:Fordypende leksjoner med innebygde vurderingsaktiviteter
- Quizizz:Spillbaserte vurderinger med detaljert analyse
Konklusjonen: Få hvert øyeblikk til å telle
Formativ vurdering handler ikke om å gjøre mer – det handler om å være mer bevisst med samhandlingen du allerede har med elevene. Det handler om å forvandle disse engangsøyeblikkene til muligheter for innsikt, tilknytning og vekst.
Når du virkelig forstår hvor elevene dine er i læringsprosessen, kan du møte dem akkurat der de er og veilede dem dit de trenger å gå. Det er ikke bare god undervisning – det er kunsten og vitenskapen bak utdanning som jobber sammen for å frigjøre potensialet til hver elev.
Start i morgen.Velg én strategi fra denne listen. Prøv den i en uke. Juster basert på hva du lærer. Legg deretter til en annen. Før du vet ordet av det, har du forvandlet klasserommet ditt til et sted hvor læring er synlig, verdsatt og kontinuerlig forbedres.
Studentene som sitter i klasserommet ditt i dag fortjener intet mindre enn din beste innsats for å forstå og støtte læringen deres. Formativ vurdering er hvordan du får det til å skje, ett øyeblikk, ett spørsmål, én innsikt om gangen.
Referanser
Bennett, RE (2011). Formativ vurdering: En kritisk gjennomgang. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 18(1), 5-25.
Black, P., og William, D. (1998). Vurdering og klasseromslæring. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1), 7-74.
Black, P., og Wiliam, D. (2009). Utvikling av teorien om formativ vurdering. Utdanningsvurdering, evaluering og ansvarlighet, 21(1), 5-31.
Rådet for statlige skoleledere. (2018). Revisjon av definisjonen av formativ vurderingWashington, DC: CCSSO.
Fuchs, LS, og Fuchs, D. (1986). Effekter av systematisk formativ evaluering: En metaanalyse. Enestående barn, 53(3), 199-208.
Graham, S., Hebert, M., og Harris, KR (2015). Formativ vurdering og skriving: En metaanalyse. The Elementary School Journal, 115(4), 523-547.
Hattie, J. (2009). Synlig læring: En syntese av over 800 metaanalyser knyttet til prestasjoner. London: Routledge.
Hattie, J., og Timperley, H. (2007). Kraften i tilbakemeldinger. Review of Educational Research, 77(1), 81-112.
Kingston, N., og Nash, B. (2011). Formativ vurdering: En metaanalyse og en oppfordring til forskning. Utdanningsmåling: Problemstillinger og praksis, 30(4), 28-37.
Klute, M., Apthorp, H., Harlacher, J., & Reale, M. (2017). Formativ vurdering og elevers akademiske prestasjoner på barneskolenivå: En gjennomgang av bevisene(REL 2017–259). Washington, DC: Det amerikanske utdanningsdepartementet, Institutt for utdanningsvitenskap, Nasjonalt senter for utdanningsevaluering og regional bistand, Regionalt utdanningslaboratorium sentralt.
OECD. (2005). Formativ vurdering: Forbedring av læring i klasserom på ungdomstrinnet. Paris: OECD Publishing.
Wiliam, D. (2010). En integrerende oppsummering av forskningslitteraturen og implikasjoner for en ny teori om formativ vurdering. I HL Andrade & GJ Cizek (red.), Håndbok i formativ vurdering(s. 18-40). New York: Routledge.
Wiliam, D., og Thompson, M. (2008). Integrering av vurdering med læring: Hva skal til for å få det til å fungere? I CA Dwyer (red.), Fremtidens vurdering: Forming av undervisning og læring(s. 53–82). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.
Tags:
